• slayt
Duyurular

NORVEC PAZAR ARASTIRMASI 

DANISMANLIK HIZMETLERI HAKKINDA

Turk firmalarimiz Norvec genelinde pazar arastirmasi ve danismanlik hizmetleri icin, Dernek yonetim uyemiz Sn.Özgur Levent Katirci bey ile iletisime gecmeleri rica olunur.

info@norpos.no

https://norpos.no/

 


DUYURU

 

01.03.2016 Tarihinden itibaren reklam alanlarimiz ucrete tabii olup uyelerimiz icin uygun paket hizmetleri sunulmaktadir .

DETAY

www.efesolutions.no


İstanbul Hava Durumu
Anket
Döviz Bilgieri
Merkez Bankası Döviz Kuru
  ALIŞ   SATIŞ
USD 13,5932   13,6177
EURO 15,2159   15,2433
       
İş Verenler
T.C. OSLO BÜYÜKELÇİLİĞİ TİCARET MÜŞAVİRLİĞİ PERSONEL ALIM İLANI E-posta: oslo@ticaret.gov.tr Telefon: + 47 21 39 39 72
Erdogan og Putin dras inn i Armenia-konflikt

Erdogan og Putin dras inn i Armenia-konflikt

Konflikten i den lille enklaven Nagorno-Karabakh kan utvikle seg til en regional krig, der Russland støtter den ene siden og NATO-landet Tyrkia den andre.

De armenske separatistene, som har kontrollert enklaven siden 1994 og ønsker å innlemme regionen i Armenia, erklærte søndag full militær mobilisering og har bedt befolkningen gjøre seg klar til krig. Myndighetene i Aserbajdsjan har erklært unntaks- og krigstilstand over hele landet.

16 av separatistenes soldater skal være drept og over hundre skadet. Kampene står mellom Aserbajdsjan på den ene siden og armenske separatister med støtte fra Armenia på den andre.

Men begge parter har mektige land i ryggen: Armenia er historisk blitt støttet av Russland, mens Aserbajdsjan er én av de næreste allierte til Tyrkia.

Trusler fra begge sider
Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan er sitert i den regimestyrte avisen Daily Sabah på at «Armenia er den største trusselen mot regionen», og sier at Tyrkia vil stå last og brast med sine brødre i Aserbajdsjan.

I avisen Russia Today, et rent propagandaverktøy for Vladimir Putins regime, får konflikten stor dekning med krigstyper i versaler: «TA TIL VÅPNENE», står det. Den russiske presidenten Vladimir Putin har allerede innledet samtaler med den armenske statsministeren Nikol Pasjinian om hvordan Russland kan støtte dem.

Den mektige presidenten i Aserbajdsjan, Ilham Alijev, har i årevis truet med å «komme på te» i nabolandet; en dårlig skjult trussel om å invadere for å ta enklaven tilbake.

På armensk side har også den nylig valgte statsministeren lovet å styrke militæret, og spilt på faren for en invasjon fra erkefienden for å styrke seg politisk.

NATO advarer mot den farlige opptrappingen og oppfordrer til våpenstillstand; en oppfordring EU også har gått ut med.

Flyktet fra forrige krig
Gunel Movlud er aserbajdsjansk journalist og forfatter, bosatt i Norge. Hun er på flukt fra regimet i Aserbajdsjan, og har ingenting til overs for makthaverne i hovedstaden Baku.

– Det som er veldig farlig er at regjeringen i Aserbajdsjan i lang tid har truet med krig. Det har også regjeringen i Armenia brukt som trusselbilde. Ettersom disse landene har Tyrkia og Russland på hver sin side, så kan det bli en veldig farlig krig, sier hun.

Forfatteren er nært knyttet til det som skjer i den omstridte enklaven: Som 11-åring var hun blant de nær 750.000 etniske aserbajdsjanere som ble drevet på flukt fra krigen mellom Armenia og Aserbajdsjan på begynnelsen av 1990-tallet.

Hun har nylig gitt ut en bok om det hun opplevde etter flukten, da armenske militser gikk til angrep for å ta den omstridte enklaven.

– Før Sovjetunionens fall var det et ganske vennskapelig forhold mellom folkegruppene, men da krigen kom forandret alt seg. Nå har det gått flere tiår der konflikt både mellom landene og folkegruppene har økt og økt. I bakgrunn driver stormaktene med et farlig spil, sier hun.

 

Martin Davitian er styremedlem i Armensk kulturforening i Norge, og var nylig i Armenia. Han sier til VG at han ikke kunne merke at det var frykt for krig under reisen.

– Vi har i årevis hørt at Aserbajdsjan vil angripe, og i den siste tiden rustet militæret opp. Men vi trodde ikke dette ville skje nå. Jeg knytter det til at presidenten i Aserbajdsjan ønsker å markere seg overfor sin egen befolkning, sier Davitian.

Vond historie
Det historiske bakteppet er komplisert, og involverer begge stormakter: Under de siste årene med Det osmanske imperiet forsøkte armenske separatister å løsrive seg, og hele folkegruppen ble utsatt for en brutal deportasjon mellom 1915–1920. Det førte til at mellom en halv og halvannen million armenere døde.

Den dag i dag benekter Tyrkia at et folkemord ble begått, noe 29 andre land har anerkjent at skjedde.

Også russisk innblanding kan forklare dagens situasjon: Under Sovjetunionen var både Armenia og Aserbajdsjan styrt fra Moskva, men til tross for at enklaven Nagorno-Karabakh hadde et flertall av etnisk armenere, ble regionen underlagt Aserbajdsjan.

BAKGRUNN: Tyrkias siste kristne: – Vi frykter forfølgelse

PS: Det er gjort mange forsøk på å forhandle fram en fredsavtale etter at våpenhvilen trådte i kraft i 1994. Den såkalte Minsk-gruppen bestående av Frankrike, Russland og USA, har bistått som meglere, men uten at partene har nærmet seg hverandre. Siste forsøk ble gjort i 2010, skriver NTB.

Publisert: 27.09.20 kl. 22:25

Fra Norwegian News Agency VG.


28.09.2020

Okunma Sayısı: 367


54.204.73.51








DİĞER HABERLER

Aidat Borcu Sorgulama
Son Eklenen Video
İhale Dosyalı Talep Formu

Notid - Norveç Türk İşadamları Derneği

© Copyright 2021  V4.1 Tüm Hakları Saklıdır.


Top